En høyst ufrivillig - "frivillig" abort del 1...



Vi hadde time på Ahus for en abort...

Det var helt surrealistisk. Vi som hadde prøvd å få meg gravid i nesten 2 år tilsammen satt nå på venteværelse for å ta abort. Jeg som aldri trodde jeg noen gang skulle ta en abort. Det er ikke det at jeg er i mot abort, jeg hadde bare aldri trodd at JEG noen gang ville ta abort. Vi fikk lov å sitte et annet sted enn der alle de andre lykkelige gravide satt. Jeg var veldig takknemlig for det.

Det ble vår tur. Legen som henta oss var ung og ganske usikker. Etter norske regler har man rett til selvbestemt abort før uke 12 i graviditeten, etter dette må man søke via en nemnd. Legen på rikshospitalet hadde vært snill. Fosteret var jo mindre enn forventa, men i tillegg lå den i fosterstilling med ryggen bøyd, når han målte størrelsen ble den derfor enda mindre, den lå akkurat ann til samme lengde som et foster som er i svangerskapsuke 12 (vi var egentlig midt i svangerskapsuke 14). Legen på Ahus var veldig opptatt av dette, at vi i følge lengden på fosteret var i svangerskapsuke 12, dette betød at vi hadde rett til selvbestemt abort, de trengte ikke vite hvorfor. Jeg tenkte at dette var bare tull, hun hadde jo henvisningen, hun visste hvorfor. I tillegg ble det veldig viktig for meg å presisere hvorfor. Jeg ville jo ikke ta abort, kona mi ville jo ikke ta abort, dette var ikke en vanlig selvbestemt abort der vi tok abort fordi vi ikke hadde lyst på barn!!!

Hun sa at vi kunne ta kirurgisk abort allerede i dag dersom jeg hadde fasta.

Kona mi og jeg forklarte at vi ikke ønska kirurgisk abort, vi ønsket medisinsk abort. Vi hadde et sterkt ønske og vi trengte at fosteret kom ut i en bit så vi kunne si farvel til det og etterhvert gravlegge det.

Legen ble usikker, dette var ikke planen. Hun måtte gå å spørre noen. Hun ble borte en stund, men kom tilbake etterhvert. Dessverre var det fredag og man gjorde ikke sånne ting i helga (det hadde vi allerede regna med), i tillegg var det helligdag på mandag. Hun hadde dog snakket med pleierne på avdelingen og blitt enige med dem om at vi kunne komme tilbake på lørdagen for en samtale og informasjon samt å ta den første pilla. Deretter skulle vi komme tilbake på tirsdagen for innleggelse og selve aborten. Vi hadde en plan, det var vel egentlig en god plan, men den føltes helt forferdelig.

Etter timen drog vi på Strømmen storsenter. Vi ønska å kjøpe en kiste til babyen. Vi gikk på Panduro å fant en fin liten treeske som så litt ut som en kiste. Vi kjøpte også et grått, mykt garn (som ikke klødde) og 4 strikkepinner. Vi hadde snakka om det, det fantes jo ikke noe klær til et så lite foster og vi ville at det skulle ha det varmt i kista. Vi skulle derfor strikke et lite pledd og en bitte liten bamse. I tillegg kjøpte vi en lykt som vi skulle sette på grava. Min familie har en familiegrav på en gravlund i Oslo hvor vi håpa vi kunne få legge kista til fosteret, da ville det ikke bli alene, men være omgitt av familie. Vi så for oss at tanta mi kunne ta seg av den, hun døde når hun var 21 år og ville sikkert blir en god "reservemor".... Teit tanke, men den hjalp oss.... 

Resten av fredagen var rar. Jeg hadde så dårlig samvittighet for fosteret. Dagen etter skulle jeg ta en pille som skulle forberede kroppen på å kvitte seg meg det. Det som hadde holdt seg fast og som hadde prøvd så hard å få leve, så skulle jeg drepe det. Kona mi sa at jeg ikke kunne tenke sånn, men det var vanskelig å la være. Jeg var sikker på (og er fortsatt sikker på) at dette var den eneste rette løsninga for oss i den situasjonen vi var i, men det var fortsatt en helt forferdelig løsning i en helt jævlig situasjon. 

Det å strikke var en god form for terapi. Vi fordelte det så jeg strikka bamsen og kona mi strikka pleddet. Sammen malte vi kista hvit både innvendig og utvendig.

Så kom lørdagen. Vi drog tilbake til Ahus. De visste at vi kom, men de trodde vi hadde fått all informasjon om den medisinske aborten av legen. En snill sykepleier tok seg allikevel tid til å sette seg ned sammen med oss på et rom med sofa. Hun var også opptatt av at dette var en selvbestemt abort. Vi presiserte igjen at dette var en frivillig, men også en høyst ufrivillig abort. Hun hadde forståelse for dette.

Hun fortalte om prosedyren, hun fortalte sånn ca hva man kunne forvente. Jeg fikk pillen.

Det var rart å skulle putte den i munnen, da var det ingen vei tilbake.

Jeg venta en stund, klarte ikke gjøre det med en gang. Tiden gikk, ingen maste på meg, kona mi tok handa mi, sa til meg at jeg måtte gjøre det når jeg var klar, i mitt tempo, så endelig svelga jeg den. Både kona mi og jeg fikk tårer i øynene, vi gav hverandre en klem...  

Nå var det gjort, prosessen var i gang....

 

#abort

#frivillig

#ufrivillig

#kromosomavvik

#gravid

#baby

#foster

#uke14

#medisinsk

#ahus

#sykehus

#medisinskabort

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

lesbevilhabarn

lesbevilhabarn

34, Oslo

Kategorier

Arkiv

hits