lesbevilhabarn

Forrige tirsdag var vi jo på kontroll på riksen. Alt så bra ut, livmorhalsen hadde ikke åpnet seg noe mer og vi var veldig fornøyde (livmorhalsen var på ca 1,2 cm, normal lengde er ca 4 cm). Dette gjorde nok også at jeg tok litt lettere mine «restriksjoner». Jeg hjalp til litt mer hjemme, rydda litt lett, vaska litt, lekte litt med sønnen vår etc. 

På torsdag kjente jeg at jeg hadde mye kynnere. Vi var ute å lekte med sønnen vår (jeg satt å så på at de andre lekte) når jeg måtte gå inn igjen pga vonde kynnere. Dette var vel i 17 tia. Uttover kvelden ble det ikke noe bedre og etterhvert ble det skikkelig vondt og jeg følte hodet til barnet i magen borra seg nedover i bekkenet. I tillegg følte jeg at en boble skulle sprekke nedentil. 

 I 21 tia ringte vi til riksen og fikk beskjed om å komme med en gang. Vi skaffa barnevakt å drog bort. 

Når vi kom bort målte de livmorhalsen igjen, den var nå forkortet til 0,5 cm. Jeg ble lagt inn. 

Mens jeg var innlagt fikk jeg riedempende medisiner, lungemodningssprøyter og streng beskjed om å ligge i senga å slappe av. Jeg fikk kun lov å bevege neg for å gå på do og jeg fikk ikke lov å ta på magen min. All stimuli kunne trigge rier. Med så strengt sengeleie ble jeg fort bedre. Fredagen og lørdagen hadde jeg nesten ingen smerter og lørdagen fikk jeg lov å reise hjem. 

Før vi reiste hjem fikk vi snakke med en barnelege og en fødselslege som forklarte at dersom ungen kommer de neste 1,5 ukene vil det mest sannsynlig gå bra, men mange av de barna trenger hjelp til å puste, de trenger hjelp til å spise og kan ha problemer med å holde temperaturen. Derfor må de på intensiven. Dersom jeg klarer å knipe i 1,5 uker til klarer barna som regel alle disse tingene og kan derfor gå rett ned på barsel. Det var derfor viktig at jeg slapper av å sitter/ligger mest mulig neste 1,5 ukene. Alikevel, nå som jeg har fått lungemodningssprøyter kommer de ikke til å stoppe en eventuelt fødsel igjen så dersom jeg får rier igjen vil jeg antageligvis føde. 

Det blit noen spennende dager fremover... 

#gravid

#tidlig

#fødsel

#rier

#kynnere

#cervix

#livmorhals

#innlagt

#riksen

#lungemodning

#sprøyte

#intensiv

#barnelege

#regnbuefamilie

#baby

Da har det gått litt tid igjen siden siste innlegg. Jeg har ikke født ennå. Jeg har vært på kontroller på riksen en gang per uke for å sjekke om endringene i livmorhalsen har blitt verre eller stabilisert seg. Forrige uke (uke 31) var det litt endring, da var hodet kommet lenger ned i bekkenet og livmorhalsen (cervix) var konstant forkortet i stedenfor dynamisk forkortet som sist. Det som er veldig deilig med at hodet er kommet lenger ned i bekkenet er at kvalmen og de sure oppstøtene er mye bedre. De vonde kynnerene kommer og går fortsatt og jeg må innrømme at jeg noen ganger har vurdert å rine riksen å høre hva jeg skal gjøre, men hittill har de heldigvis gått over av seg selv i løpet av et par timer. 

I forrige uke var jeg også på kontroll av hjertet. Dette så helt strålende ut. 

Så denne uka på tirsdag var jeg igjen på kontroll av livmorhalsen på riksen. Denne gangen var det ingen endring (livmorhalsen var fortsatt forkortet fra ca 4 cm som er normalt til 1,2cm hos meg). Vi fikk beskjed om at det er ekstremt liten sjanse for fødsel iallefall de neste 2-3 ukene nå som det virker som om ting har stabilisert seg. Jeg må bare passe på å ikke stresse, ta det rolit, ikke gå turer, ikke løfte og generelt lytte til kroppe. Dette var en lettelse å høre. 

Siden jeg har hatt MYE kynnere og en del vonde kynnere med litt nedpress var det ekstra godt å høre at dette ikke nødvendigvis betydde at ting var blitt verre (livmorhalsen hadde ikke blitt kortere). 

Det som var skummelt å høre var at babyen i magen er ekstremt stor. Hu sprenger nesten alle skalaer. Dette er bra HVIS hu kommer tidlig, men kjempe skummelt hvis jeg går til termin, eller over termin... 

Men alt i alt, gode nyheter all- over 😄

#gravid

#uke31

#cervix

#livmorhals

#kynnere

#stramming

#vonde

#nedpress

#riksen

#kontroll

#fødsel

#truende

Nå har jeg endelig kommet hjem fra Riksen, ble heldigvis bare en overnatting (var innlagt pga truende fødsel i uke 31). I går var det ny ultralyd av livmorhalstappen og denne var lik som dagen før (hadde ikke blitt verre, noe som er bra, dvs hadde fortsatt åpning frem til den siste cm mot vagina). I tillegg tok de en prøve av livmorhalstappen for å se etter sannsynligheten for at jeg kommer til å føde innen 1 uke, denne var heldigvis negativ så jeg fikk reise hjem. 

Når jeg ble lagt inn fikk jeg beskjed om at fremover nå måtte jeg ta det veldig rolig. Ikke trene, slappe mye av og ikke løfte noe. Ikke løfte sønnen vår inn og ut av bilen, senga eller lignende. Jeg fikk beskjed om at det er lite utvendig stimuli som kan sette i gang en fødsel, men løfting er en av de få tingene man vet kan gjøre dette. 

Når jeg ble skrevet ut spurte jeg den nye legen om jeg kunne få litt mer spesifikk beskjed om hva jeg kunne og ikke kunne gjøre. Hun lo bare å sa at ingenting jeg gjorde kunne påvirke en eventuell fødsel så det var vare å leve helt normalt. Jeg fortalte hva den andre legen hadde sagt og denne nye dama lo bare å sa at det bare var gammel overtro. 

Når jeg kom hjem snakka jeg med kona mi og vi fant ut at jeg kan jo møte dem på midten. Være forsiktig, men ikke hysterisk mtp bevegelse og løfting. Så i går måtte jeg levere sønnen vår i barnehagen. Jeg løfta han ut av senga, stelte han, lekte litt på gulvet med han (satt i ro å lekte med biler) og tok han i barnehagen. Løfta han inn og ut av bilen, men ellers gikk han selv.

Resten av dagen i går hadde jeg sykt mye vonde kynnere/falske rier. Bare jeg bevega på meg kom de, de var skikkelig vonde og kom igjen og igjen. 

Vanskelig å vite hva man skal gjøre videre da, var dette pga morgenen, eller var det bare tilfeldig? Vanskelig å vite når man får så forskjellige beskjeder. 

Har derfor gjort det alle gjør, men som man ikke skal hjøre. Jeg har googla, jeg ser at mange i min situasjon har fått beskjed om «bed-rest». Velger derfor å høre litt mer på hun første legen. 

Så er det ny kontroll på tirsdag for å se om åpninga har blitt større eller ikke. Blir spennende...

#gravid

#uke31

#prematur

#fødsel

#for

#tidlig

#truende

#rier

#falske

#kynnere

#smerter

#lege

#riksen

#innlagt

#vondt

#magen

Forrige uke hadde vi omgangssyken hele gjengen. Når jeg kasta opp fikk jeg ganske vonde kynnere. Kynnere skal jo i følge boka ikke være vonde og de skal gå over når man setter/legger seg. Mine kom når jeg lå i ro på sofaen/senga og var ganske vonde. Selv om omgangssyken gikk over vedvarte de vonde kynnerne, men etter noen dager kom de sjeldnere så jeg tenkte det bare var vonde kynnere og at det bare var jeg som er litt pinglete. 

I dag var vi på kontroll på riksen. Babyen er fortsatt helt frisk, hu ligger godt plassert med hodet godt ned i bekkenet. Når jeg nevnte disse vonde kynnerne tok de ultralyd av livmorhalsåpninga og fant ut at den var litt forkorta og hadde begynt å åpne seg. Når livmorhalsåpninga åpner seg begynner dette inne mot babyen og helt til slutt åpner den seg ut mot vagina, da kan lege/jordmor kjenne en eventuell åpning. 

Hos meg er det kun helt nederst mot vagina hvor det ikke er åpning. Mtp at jeg er gravid uke 31 er dette dumt for da blir man redd for at en fødsel er i anmars. 

Så nå er jeg innlagt på riksen for truende fødsel. 

I morgen skal jeg ta en test for å se om det er stor eller liten sannsynlighet for fødsel innen en uke og da blir det bestemt om jeg skal få lungemodningssprøyte eller ikke. 

Spennende dager... 

#gravid

#uke

#31

#kynnere

#fødsel

#truende

#omgangssyke

#syk

#innlagt

#sykehus

#riksen

#smerter

Jeg har nå vært gravid i ca 1 år. Jeg ble gravid i januar/februar 2017, var gravid i 4 mnd før vi mista, så etter 2 mnd var jeg gravid igjen. Begge svangerskap har bydd på en del plager. I det første svangerskapet prøvde kroppen å kvitte seg med et sykt foster ca fra uke 7 så da hadde  jeg smerter som minna om menssmerter/rier fra uke 7 til vi mista i uke 15. 

I dette svangerskapet har jeg vært kvalm, hatt bekkenløsning og nå er jeg kvalm igjen, pluss bekkenløsning og mye kynnere. 

Jeg føler at jeg bare burde «suck it up», slutte å klage og være lykkelig over å være gravid med en frisk baby. Jeg er det, jeg er sjeleglad, etter å ha prøvd i ca 2,5 år å endelig være gravid med er friskt barn. Samtidig begynner jeg å bli sliten og lei. Lei av å være sliten og teøtt, lei av aldri å sove en natt ordentlig, lei av å heøe tiden ha vondt, lei av å føle meg «handicapet» fordi jeg ikke klarer ting. Jeg får kjempe dårlig samvittighet over å føle dette. Jeg føler jeg ikke burde være lei, men jeg gruer meg til hvordan de neste 3 månedene blir. 

Jeg har også utrolig dårlig samvittighet i forhold til sønnen vår. I et år av hans 1,5 år har jeg vært gravid og dårlig på en eller annen måte. Det er ikke rart han er veldig mamma-dalt til kona mi. Jeg er jo alltid bare 50% til stede. Jeg prøver å fokusere på han når jeg har gode perioder, leke med han inne og ute etc, men jeg ser jo at det er forskjell på min og kona mi sin lek. 

Og for hver dag som går nå blir jeg mer og mer kvalm, jeg får mer og mer vondt i selve gravid-magen og det er 3 mnd igjen. Jeg er veldig nervøs for de neste 3 mnd og jeg har veldig dårlig samvittighet ovenfor sønnen vår, ovenfor lille tulla i magen der jeg ikke klaret å nyte svangerskapet og ovenfor alle som sliter med å bli gravid og som ville drept for å være i min situasjon. 

Det er vanskelig å få det som man vil, er det ikke... 

#gravid

#plager

#smerter

#svangerskap

#kvalme

#bekkenløsning

#regnbuefamilie

#lesbisk

#redd

#engstelig

#lei

Uke 25 og vi har vært på riksen. 

Alt så bra ut, lille jenta vår så helt frisk ut. Hjernen hadde utvikla seg bra og hun vokser godt. Faktisk er hun over gjennomsnittet stor. Jeg selv er 155 cm høy og tenkte derfor bare automatisk at jeg kom til å få ei litta tulle, fortsetter det sånn her kommer jeg til å få ei stor jente :p 

Det er litt skummelt mtp at hu skal ut igjennom en bitte liten åpning, men samtidig vil jeg at hu skal vokse å være frisk. Seff skal jeg tenke på hva jeg spiser, men jeg skal ikke på noen måte slanke meg. Jeg tror ikke det er sunt under er svangerskap (selv om det vissynok er på mote nå, for å få små barn). 

Så er det jo sånn at barn vokser i rykk og napp i magen, neste gang kanskje hun er helt normalt stor :) 

#gravid

#regnbuefamilie

#lesbisk

#barn

#baby

#mage

#foster

#stor

Da er vi i uke 25. Dersom barnet skulle bli født nå er det ca 50% sjanse for at hun kan overleve. Mest sannsynlig vil hun få skader, men hun kan iallefall overleve. Det er deilig å tenke på. Seff vil jeg at hu skal holde seg i magen i minimum 10 uker til, helst litt mer, men det er alikevel digg å vite. 

Ellers har jeg fortsatt bekkenløsning, men jeg har starta med fysio så jeg føler jeg begynner å få litt mer kontroll over det. 

Sure oppstøt er helt ekstremt nå. Jeg spiser yoghurt, drikker biola, nexium, gaviscon og link, allikevel er jeg kvalm store deler av tiden. 

Men, så lenge babyen er frisk så tåler jeg vel det i 3 måneder til...

I morgen er det ny time på Riksen, da får vi se lille tulla, det blir koselig... 

#gravid

#foster

#uke25

#lesbisk

#regnbuefamilie

#bekkenløsning

#kvalme

#svangerskapskvalme

#riksen

#hjertesyk

Da er vi i uke 23. 

Nå begynner jeg å bli ganske stor og jeg merker godt at jeg er gravid. 

Jeg venter fortsatt på time til fysio for bekkenløsninga mi. Jeg prøver å trene bekkenbunn og kjerne-mage musklatur på egenhånd og jeg tror det hjelper litt. Det som er problemet er at det er vanskelig å ta ordentlig hensyn. Jeg veit at selv om jeg føler meg fin bør jeg ikke ta i for mye, men det er vanskelig. Når jeg har veldig vondt er det lett, men de periodene jeg er bedre i bekkenet er det vanskelig å sitte å se på kona mi eller andre jobber. Det er også helt umulig når jeg og sønnen vår er alene hjemme. Dette resulterer i at jeg i perioder er veldig fin i bekkenet og i andre perioder klarer jeg ikke gå eller røre på meg generelt. Heldigvis har jeg ikke vært så dårlig når jeg har vært alene med sønnen vår, men det hender at jeg nesten begynner å gråte av smerter når jeg løfter han opp i senga si om kvelden. Jeg er litt redd for hvordan det vil bli når jeg blir skikkelig stor, men jeg håper ordentlig fysio vil hjelpe veldig. 

Jeg er fortsatt sykemeldt og føler meg veldig ubrukelig pga det, men samtidig tror jeg ikke at jeg jadde klart å jobbe. Pga bekkenløsninga, sure oppstøt og tidvis kvalme på kveldene sover jeg veldig dårlig. Dette gjør at jeg alltid er trøtt og må sove på dagtid hvis jeg har mulighet. Men jeg håper fortsatt, kanskje fysio vil bli min magiske redning så jeg kan jobbe litt igjen når jeg starter opp med det.

Kanskje, kanskje... 👍🏻

#gravid

#uke23

#bekkenløsning

#svangerskap

#lesbisk

#regnbuefamilie

#familie

#barn

#sønn

#smerter

Da er vi i uke 22. Denne uka var det ny time på Rikshospitalet for å sjekke hjertet mitt. Selv om jeg visste at jeg ikke hadde noen tegn på alvorlig hjertesykdom var jeg litt nervøs. Som en del av en normal graviditet har jeg mye hjertebank og føler meg alltid kortpustet. Når jeg beveger på meg blir jeg veldig fort tungpustet og innimellom svimmel. Selv om jeg visste godt at dette er helt normalt i et normalt svangerskap gjorde det meg litt nervøs. Både jeg og kona mi ble derfor veldig glad når legen sa at hjertet mitt så helt fint ut. Det så faktisk så bra ut at vi ikke skal tilbake på hjertekontroll før om ca 10 uker.

#gravid

#uke22

#hjertesyk

#regnbuefamilie

#lesbisk

#familie

#barn

Uke 21

Da er det igjen lenge siden jeg har skrevet. Skal prøve å komme med en kjapp recap ang de siste ukene. 

Ting hadde endelig begynt å roe seg. Mamma var bedre, kvalmen var bedre og bekkenløsninga levelig (vondt, men jeg klaret som regel å gå). Så fikk kona mi plutselig en tlf om at søstra var blitt alvorlig syk. Vi handla raskt, vi ringte til riksen å fikk endra den siste organrettede ultralyden, vi fikk utsatt timen på hjerteavdelinga til etter nyttår , kona mi ordna seg fri fra jobb og vi satte oss i bilen å kjørte til Bodø sykehus. 

Siden vi hadde med oss sønnen vår på 1 år og meg med bekkenløsning brukte vi 3 dager (2 netter) opp. Vi ble i Nordnorge i 1 uke. Selv om det var en kip årsak ble det faktisk hyggelig. Vi hadde familiemiddag, vi bada i varmtvannsbasseng (som var himmelsk for meg) og vi prøvde å være der for søstra til kona mi. Etter ca en uke kjørte vi ned igjen. På nytt tok vi det rolig med 2 overnattinger. Det ble faktisk en koselig tur. 

Vel hjemme har vi stressa verre for å rekke legetimer, pynte til jul, ha en førjulsmiddag og ordne til jul. Vi trodde vi var ferdige med alle julegaver og fant ut i dag (lille julaften) at vi mangla gave til mamma og bruttern. Hehe de får en vel gjennomtenkt gave i år... 

Ellers var vi på siste organretta ultralyden. Vi fikk beskjed om at alt så fint ut... og det er ei lita jente vi venter... 

Vi er overlykkelige. En frisk (mest sannsynlig) litta jente. Vi får da en unge av hvert kjønn. Kan det bli bedre... 

Jeg tror dette blir en bra jul... 

#gravid

#uke20

#lesbisk

#regnbuefamilie

#ultralyd

#organrettet

#syk

#redd

#jente

#barn

#familie

#bekkenløsning

Da har det gått godt over en uke igjen. Vi er kommet til uke 17 og magen vokser. Kvalmen er nesten borte, men bekkenet er fortsatt løst og vondt. Dette er dog mye lettere å ha enn den intense kvalmen. Enkelte dager er jeg bare så vidt plaga, da føler jeg meg teit for at jeg er sykemeldt og vurderer å begynne å jobbe igjen. Så kommer dager som her om dagen, hvor jeg føler meg så bra at jeg tar sjansen på å frese litt snø bort fra gårsplassen. Snøfreseren går jo av seg selv så det eneste jeg trenger å gjøre er å holde følge. Det gikk veldig bra. Etterpå gikk jeg inn å satte meg i sofaen. Jeg kjente at bekkenet verka, men det gjør det jo mer eller mindre alltid. Så skulle jeg reise meg opp for å gå på do og klarte det ikke. Det gjorde så vondt. Det endte med at kona mi bærte meg på do (omvendt hadde ikke gått så flaks det gikk denne veien). For å komme tilbake til stua krabba jeg (satt på gulvet og skubba meg av gårde med hendene). 

Hva har man lært av dette? Man skal ta hensyn og lytte til kroppen. Så nå måker jeg ikke snø lenger... 

i steden har jeg begynt å strikke. Strikka først en lue til kidden, bomma på mønsterer og den ble ALT for liten. Men neste forsøk gikk bedre... 

#gravid

#uke17

#morgenkvalme

#bekkenløsning

#strikke

#vondt

#lesbisk

#regnbuefamilie

Da er vi i uke 16. Vi er endelig forbi uka hvor vi måtte ta abort forrige gang (uke 15) og jeg er endelig over den verste kvalmen. Men seff kom det no nytt. Jeg har fått bekkenløsning. Det kom veldig plutselig, jeg har vondt både forann og bak. Innimellom klarer jeg så vidt å gå. Det er veldig rart, en gang jeg reiser meg opp får jeg så vondt at jeg går nesten ned i knestående. Neste gang jeg reiser meg har jeg nesten ikke vondt i der hele tatt. Jeg skjønner meg ikke helt på det. 

Jeg har funni ut at det har mye med hvordan jeg reiser meg opp, gjør jeg det feil blir det vondt. Det blir viktig med samla bein etc etc. Går jeg lenge på hardt underlag eller står lenge stille blir det vondt. 

Så nå er det bare å begynne å trene styrke og gå turer, prøve å minimere/ bli kvitt denne driten. Så håper jeg det blir bedre så jeg kommer meg på jobb snart...

#gravid

#uke16

#bekkenløsning

#morgenkvalme

#smerter

#bekken

#sykemeldt

#jobb

#regnbuefamilie

#lesbisk

Da er vi helt på slutten av uke 15. Jeg er fortsatt tidvis veldig kvalm, men heldigvis ikke hele tiden lenger. Magen vokser og vokser, jeg ser ut som om jeg er gravid i 6 måned. Alikevel har jeg faktisk ikke gått så mye opp i vekt. Jeg ble veldig engstelig for dette etter å ha vært hos hjertelegen der jeg fikk beskjed om at det var veldig viktig at jeg ikke gikk opp mer enn nødvendig i vekt, for ikke å overbelaste hjertet. Når jeg da ser magen vokser fra dag til dag ble jeg litt engstelig. Så her om dagen tok jeg mot til meg og veide meg. Før jeg ble gravid veide jeg 66,6 kg (jeg er 155cm høy), når jeg var på mitt kvalmeste veide jeg 61,4 kg og nå veier jeg 64,5 kg. Jeg er egentlig ganske fornøyd med det. Tenker det er veldig viktig å ikke bli helt manisk med det heller. Man skal ikke slanke seg når man er gravid, det skjer ofte naturlig når man ammer etter ungen er født. 

Og heldigvis, det jeg spiser nå for ikke å bli kvalm er klementiner, det kan man spise uten dårlig samvittighet (var verre for noen uker siden når jeg maula ost...)

Neste uke er første time hos jordmor, det blir koselig. 

#gravid

#uke15

#tjukk

#regnbuefamilie

#lesbisk

#vekt

#slanke

Forrige uke var en fin uke da vi fikk beskjed om at fosteret tilsynelatende er friskt. Den har en finfin hjerne og alle organene virker friske. Denne beskjeden fikk vi på onsdag forrige uke. På tirsdagen (altså dagen før) var vi også på rikshospitalet. Da var vi på sjekk hos en hjertelege på avdeligen for hjertesyke gravide. 

Jeg er ikke hjertesyk, men fordi vi har en arvelig hjertersykdom i familien ville genetikeren vi var hos tidligere at jeg skulle på en sjekk der (mamma ble hjertesyk når hun var gravid med meg og måtte bytte hjerte når jeg var 3 år). 

Jeg trodde vi skulle komme på timen, få beskjed om at dette bare var tull og heller få beskjed om å ta kontakt igjen hvis jeg ble dårlig. 

Det skjedde ikke. 

Hjertelegen fortalte oss at sykdommen til min mor (dilatert cardiomyopati) og andre i familien var ekstremt arvelig (dominant) og at det er 50/50 sjanse for at jeg blir hjertesyk i svangerskpet. Hun ville jeg skulle følges opp på riksen, både på hjerte avd og på fødeavdelingen under hele svangerskapet og jeg MÅ føde på riksen. 

Hun sa videre at denne sykdommen kan være vanskelig å oppdage og at første tegn, selv med oppfølging, kan være plutselig hjertestans... 

Betryggende... 

Så forrige tirsdag var en kip dag. Heldigvis gjorde onsdagen at uka ble en hel del bedre 😄

#gravid

#uke14

#hjerte

#syk

#riksen

#rikshospitalet

#hjerne

#foster

#dilatert

#cardiomyopati

#redd

#engstelig

#glad

#lykkelig

Da har vi vært på Rikshospitalet på ultralyd av fosteret... 

Vi var kjempe nervøse for å få samme beskjed som sist. 

Heldigvis slapp vi å vente lenge, de var helt på tia så vi satt kun et par minutter å venta før det ble vår tur. 

Når vi kom inn satt vi først å snakka med legen litt. Vi fortalte hva som hadde skjedd sist, at fosteret manglet hjerne, men at det ikke ble tatt prøver av morkaka etter aborten så vi visste ikke hva som egentlig feilet den. Antageligvis var det en kromosomfeil, men det kan man ikke bevise. 

Så var det endelig tid for ultralyden. 

Legen fant fosteret med en gang og det første vi så var hodet. Både jeg og kona mi så med en gang at det var stor forskjell fra sist. Forrige gang var det bare et stort svart hull det hjernen skulle være, denne gangen var det et fint sommerfuglmønster. Legen bekreftet det vi trodde, hjernen så helt fin ut...

Så var det å se etter resten, nesebenet manglet sist, dette lyste kraftig opp på ultralyden nå. 

Nakkefolden var fortykket sist, denne var slank å fin nå. 

Fosteret manglet et ledd på alle fingrene på den ene handa sist, dette var vanskelig å se, men når fosteret vinka til oss så det ut som om alle ledd var på plass. 

Alt i alt virka fosteret HELT friskt...

Den virka også veldig aktiv. Den slo kålbøtter, vinka til oss, sparka, sutta etc. Tenk, så mye aktivitet og jeg kjenner ingenting. Det er veldig rart...

Eller ultralyden gikk vi å spiste kinamat å feira. For første gang gikk det opp for oss/meg...

Vi skal ha barn... 

Vi skal bli tobarnsmødre...

#gravid

#ultralyd

#uke13

#organrettet

#riksen

#rikshospitalet

#redd

#engstelig

#glad

#lykkelig

#familie

#regnbuefamilie

Nå er det lenge siden jeg har skrevet. Det er fordi jeg fortsatt er sykt kvalm (som jo er et godt tegn). Men jeg skal forsøke å kjapt gjennfortelle hva som har skjedd siste 2 uker...

Ikke mye... jeg har liggi på sofaen å brekki meg. 

Jeg er nå iallefall i uke 12. Det er bra, men det føles ikke trygt før etter ultralyd på riksen. Vi skal dit på onsdag neste uke... det føles litt som om det er 6 dager til dommedag...

Ellers så har vi vært tilbake på genetisk avd på riksen. Der fikk vi beskjed om at jeg IKKE bærer på noe gen som kan ha forårsaket alle skadene det forrige fosteret hadde og at der derfor er veldig liten sannsynlighet for at noe sånn skal kunne skje igjen. Både jeg og kona ble veldig glade, allikevel klarer jeg ikke roe meg helt ned før ultralyden vi skal ha neste uke. Det var jo da vi så forrige gang at fosteret mangla store deler av hjernen. 

Det vi også fikk vite av genetikeren var at jeg har 50% sjanse for å utvikle den samme hjertefeilen som mamma fikk når hu var gravid med meg. Denne hjertefeilen gjorde at hun måtte bytte hjertet når jeg var 3 år. Dette var et MYE høyere % enn jeg hadde trodd. Jeg har alltid visst at det er en arvelig sykdom, men ikke at den var «så arvelig». Pga dette skal jeg til hjertelege på riksen på tirsdag neste uke. 

Med andre ord; neste uke blir spennende...

#gravid

#redd

#engstelig

#genetisk

#feil

#hjertefeil

#riksen

#rikshospitalet

#kromosom

#uke12

#kontroll

Nå er det en stund siden jeg har skrivi. Det er fordi jeg fortsatt er veldig kvalm. 

MEN... Uke 10 og fortsatt gravid!!!

Jeg har så lyst å rope ut at jeg er gravid å være superhappy... men poenget er at jeg klarer ikke være superhappy. Ikke ennå. Jeg er fortsatt livredd for at det skal være noe galt med fosteret. Vi kommer ikke til å vite dette før uke 13. Jeg er glad for at dette svangerskapet har vært annerledes enn det forrige. Jeg er kvalm, det var jeg ikke sist. Jeg har ikke de samme krampene i magen som sist. Kona mi mener dette, pluss det at forrige ultralyd som viste at fosteret var riktig størrelse er tegn på at alt antageligvis er bra denne gangen. Problemet er bare at jeg klarer ikke stole på det. Jeg klarer ikke la være å tenke at tenk om vi må ta et valg denne gangen også... 

Så får jeg dårlit samvittighet. Man leser hele tiden at foster i magen merker humøret til mammaen og påvirkes av dette. Da syns jeg synd på dette fosteret som ikke får ha den mammaen som er superhappy over å være gravid. 

På mandag skal vi til riksen på den genetiske avd igjen. Kanskje får vi litt beroligende beskjeder der... 

#gravid

#uke10

#foster

#genetisk

#veiledning

#redd

#engstelig

#morgenkvalme

#glad

#rikshospitalet

#samvittighet

Den siste tiden har kroppen min endret seg en del. Blandt annet har puppene mine begynt å vokse. Jeg klarer ikke gå i mine vanlige BH'er lenger så jeg har begynt å gå i sportsBH'ene som jeg kjøpte sist jeg var gravid. Et par netter har jeg til og med sovi med sportsBH fordi puppene gjør så vondt. Hehe for meg som har ganske pinglete pupper til vanlig er jo ikke dette det verste symptomet på graviditet. 

Jeg har begynt å få det som antageligvis er ligamentsmerter, eller voksesmerter Disse kommer som et voldsomt stikk som varer kanskje et minutt når jeg reiser meg opp, eller innomellom når jeg setter meg ned. Smertene sitter litt ovenfor lysken og er overraskende vonde. Heldigvis er det ikke menskramper så jeg regner dette som normalt og er faktisk ikke så engstelig for dem (jeg som er redd for alt etter forrige svangerskap). 

Magen har begynt å vokse, ikke til å bli sånn fin gravidmage, men helt nederst der trusa er har jeg økt på i omfang. Dette fikk jeg de siste ukene av forrige graviditet også, men senere da. Kanksje fikk jeg det tidligere nå fordi det er så kort tid siden forrige svangerskap. 

Så til det grose (slutt å lese de som ikke vil), jeg har blitt veldig hoven nedentil. Kjennes nesten ut som om jeg går med tampong hele tiden. Dette betyr jo at blodet mitt samler seg rundt livmor-området for å gi næring til fosteret så tar dette som et godt tegn. 

Alt i alt, mase gode tegn og det beste av alt, jeg har begynt å roe meg litt ned, er seff litt redd for at det skal gå som sist, men klaret innimellom å glede meg over å være gravid å se fremover 😄

#gravid

#hoven

#nedentil

#pupper

#større

#smerter

#ligament

#vokse

Vi er midt i uke 9 og jeg er fortsatt gravid!!!! Jeg er så glad. 

Jeg er sykt kvalm for tia og ble 100% sykemeldt i går. Jeg har vært 50% sykemeldt de siste 2 ukene, men har ikke klart å være på jobb siden onsdag så i går var jeg hos legen igjen å fikk da en 100% sykemelding. Jeg hater fortsatt å være sykemeldt for jeg føler meg som en snylter, men sånn får det bare være en stund nå. 

Men kvalmen føles egentlig bra, den føles som et tegn på at fosteret lever (og kanskje har det bra) så jeg syns egentlig det er helt greit å være kvalm en stund nå.

#kvalm

#gravid

#morgenkvalme

#sykemeldt

#foster

I dag var det ultralyd....!

I dag var det ultralyd, jeg grua meg og gleda meg sykt samtidig. Det var på denne ultralyden forrige gang at vi fant ut at fosteret var 1 uke for lite og at hjertet slo litt for sakte. Hva ville de si i dag??? 

Jeg sov dårlig i natt (takket være den litt forkjøla sønnen vår), så på morgenen var jeg syyykt trøtt og ville ikke stå opp. 

Når jeg endelig kom meg opp (etter at kona hadde mast en del) var vi dessverre blitt litt forsinka. Vi leverte sønnen vår i barnehagen og kjørte til Majorstua og IVF klinikken. Jeg ringte på veien å sa vi var forsinka. På tross av alt dette kom vi dit akkurat i tide. Jeg var så redd....

Så var det endelig vår tur. 

Der var fosterer, legen målte det, fosteret var nøyaktig så stort som det skulle være, på dagen. Hjerterytmen var også helt perfekt. Så langt virker alt perfekt. 

Jeg ble så glad at jeg nesten gråt, jeg klemte handa til kona mi. Vi var så glade. 

Så nå er det bare å glede oss over svangerskapet. Det er fortsatt ultralyd i uke 12 igjen før jeg tør å være helt rolig, men så langt virker iallefall alt bra 😄👍🏻😄

#gravid

#ultralyd

#vekst

#redd

#nervøs

#foster

#lykkelig

#ivf

#klinikken

Jeg er i svangerskapsuke 8!!!!!

Forrige uke skrev jeg lite på bloggen min. Dette er fordi jeg har begynt å bli ekstremt kvalm. Jeg var borte fra jobb på onsdag, hadde bare halv dag på torsdag og var borte på fredag. Jeg har ikke kasta opp, men det har ikke vært langt unna. I tillegg har jeg vært ekstremt trøtt. Fra ons-helga sov jeg stort sett hele dagen hver dag. I går var jeg litt bedre (sikkert siden jeg har sovi så mye). I dag har jeg vært på jobb og har vært ekstremt kvalm igjen. 

Jeg var hos fastlegen på fredag å fikk 50% sykemelding, men hadde håpa å ikke trenge å bruke denne fullt ut. I dag har jeg bare tellt timene til jeg er ferdig på jobb og prisa meg lykkelig over at jeg har sykedager tilgjengelig. 

Men nå må det sies at jeg syns det er litt deilig å være kvalm. Da kjenner jeg "at jeg er gravid", jeg føler (selv om ikke dette nødvendigvis stemmer) at jeg "kjenner at fosterer lever". 

Så får vi bare håpe at det både lever og er friskt. På torsdag er det ultralyd og det var på denne de fant vekstavvik sist. 

Teller ned til torsdag....

#gravid

#morgenkvalme

#kvalm

#jobb

#sykemelding

#ultralyd

#vekst

#tilvekst

#vekstavvik

På torsdag var vi på time til genetisk veiledning. Dette var noe vi ikke hadde noen forventninger til. Vi ante ikke helt hva dette var. Så når den søte legen spurte oss hva vi var mest opptatt av måtte vi ærlig innrømme at vi ikke visste. 

Vi snakka først om hva som hadde skjedd oss. Om spontanabortene/ de kjemiske graviditetene. Om sønnen vår som kom til verden, helt frisk som en fisk. Til sist snakka vi om vårt forrige forsøk der alt gikk galt. Legen fortalte oss om de forskjellige årsakene til at et foster kan mangle deler av hjernen og ha andre missdannelser. 

Vi fikk beskjed om at vanligvis er det en kromosomfeil som har skjedd helt spontant og at dette bare er skikkelig uflaks. Men så er det seff også en liten sjanse for at det kan være noe arvelig. Hadde vi tatt en genprøve av morkaka hadde vi visst helt sikkert om fosterer arva dette eller ikke, men siden Ahus ikke klarte dette (missforstod

hva vi ba om) så aner vi ikke. Jeg ble derfor tilbudt en blodprøve for å se om de kunne se noe i mitt dna (som jeg kunne gi videre tilfosterer) og uansett tilbydde de oss oppfølging videre igjennom svangerskapet. I første omgang ble vi henvist til en KUB undersøkelse i uke 9 og 12, dvs blodprøver + ultralyd av organer og nakkefold. Når vi kommer uke 9 skal vi snakke mer om hva dette vil si. I tillegg henviste de oss til genetisk veiledning på hjerteavdelingen på ullevål siden min mor ble alvorlig hjertesyk når hun var gravid med meg (og måtte bytte hjerte 3 år senere). 

Så nå skal vi følges opp av fastlege/jordmor som alle andre. I tillegg skal vi følges opp på genetisk neonatal avd, fosterdiagnostisk senter på riksen og jeg skal undersøkes på genetisk hjertemedisinsk avd på ullevål. Vi kommer jo ikke til å gjøre noe annet enn å være hos legen... 

Men jeg må si at jeg er veldig takknemlig for alt dette, de kan ikke endre en eventuell ny hjerneskade på fosteret, men denne gangen er vi ihvertfall mer forbredt og vi får tydeligvis hjelp fra alle kanter. Det føles jo godt... 

Denne måneden føles det helt greit å betale skatt...

#genetisk

#veiledning

#sykehus

#gravid

#kardiologisk

#hjertemedisin

#KUB

#ultralyd

#blodprøve

#redd

#engstelig

#hjerne

#skade

#holoprosencephali

Ahh... i dag har vært en kip dag. Den begynte kl 03.00 når kidden våkna. Han sovna igjen, men våkna på nytt en time senere og ville ikke sovne. Etterhvert gav vi opp og stod opp alle 3. Jeg ble mer og mer kvalm, svimmel og fikk magesmerter ettersom morgenen kom. Kl 07.00 når jeg skulle kjøre på jobb sa kona mi at jeg ikke fikk lov, det var ikke trygt å kjøre bil når jeg var så svimmel. Jeg ble mektig irritert og gikk for å ta bussen. Jeg rakk den ikke. Jeg kom hjem igjen og var super sur, irritert og dårlig. Etterhvert innså jeg også at jeg ikke kunne dra på jobb, jeg ble hjemme. Kona (som jobber natt i dag) leverte kidden i barnehagen og når hun kom hjem hadde hun med 4 buketter med roser. Vi har nemmelig 3 års bryllupsdag. Det var veldig snillt og koselig og hjalp en del på det dårlige humøret mitt, men da var jeg så dårlig aå jeg lå bare på sofaen å sa takk. Etter ca 4-5 timers søvn følte jeg meg litt bedre. 

Problemet nå er at jeg skammer meg skikkelig for at jeg er så mye borte fra jobb. Jeg hater at jeg er blitt "den dama som jobber der, men som aldri er der". Jeg var aldri/ekstremt sjelden syk før. Jeg er vant til å dra på jobb nesten uansett hvor dårlig man er. Nå sier kona mi (og jeg skjønner og er enig med henne), at jeg må sette fosteret først, min stolthet må vike, i livet generelt er dette bare en kort periode. Jeg skjønner det, men det føles som et jævla stort nederlag å være så mye borte fra jobb for det.... og jeg syns jeg hører alle si at jeg er pingle/en som skulker etc, etc. De gjør sikkert ikke det, det er sikkert bare min egen paranoia, men jeg hører liksom gjennklang av alle som sier "man er ikke syk selv om man er gravid da..."

Jeg veit ikke om det er meg, eller samfunnet det er no galt med. Kanskje begge deler, slitsomt er det uansett...

ps! Gratulerer masse, masse med 3 års bryllupsdag kjæreste kona mi. Hvis du leser dette skal du vite at jeg elsker deg og er veldog glad for at du jobba så hardt som du gjorde for at vi skulle bli sammen  

#gravid

#kvalm

#morgenkvalme

#svimmel

#magesmerter

#paranoid

#lesbisk

#regnbuefamilie

#sur

#irritert

#dårlig

#bryllupsdag

I dag var både jeg og kona tilbake på jobb. Vi har 2 biler, men kun en av disse er elbil og vi har ikke råd til å kjøre dieselbilen 40 min tur + retur + kø + bompengeringen. I tillegg har jeg alltid tatt kollektiv transport til og fra jobb av prinsipp pga miljø. 

Nå har det seg sånn at kona mi starter 6.30 på jobb når hun jobber dagvakt og drar derfor for tidlig på jobb til å ta kollektiv. 

Planen er derfor at jeg skal ta bilen til barnehagen, sette igjen bilen der og ta buss til jobb. Barnehagen åpner kl 07.00 og jeg starter på jobb 08.0 Når jeg leverer i barnehagen har jeg derfor 12 min på å kaste ungen fra meg, kjøre ned til "innfartsparkeringa" og løpe på bussen (blir spennende å se om det går, bussen går hver 30 min så rekker jeg den ikke er det krise). Bussen stopper ikke ved jobben min så jeg må da løpe opp en 1 km lang bakke på under 10 min eller ta en ny buss motsatt vei 1 stopp. 

På vei hjem må jeg løpe fra jobb og 2 km til toget siden jeg ofte har ekstremt liten tid til toget går. Så hente sønnen vår og bære han 5min til bilen. 

Jeg må innrømme at det er vanskelig å være miljøvennlig når buss/tog går så sjelden til og med i rushtiden og ingen busser/tog korensponderer så veien hjem blir så komplisert.  

Jeg stemte MPDG forrige gang, men jeg klarer dessverre ikke sykle 3 mil på under 1 time og det er ikke jobbmuligheter for meg der jeg bor. Jeg har heller ikke råd/lyst til å bo i oslo sentrum. Noe som virker å være eneste løsninga. 

#familieliv

#barnehage

#jobb

#regnbuefamilie

#buss

#tog

#kollektiv

#miljø

#miljøvennlig

I dag var første ultralyd. Jeg har nesten ikke sovet i natt, jeg har vært så nervøs. I dag kunne "drømmen briste". I dag ville vi få en gledelig nyhet eller en hjertekjærende en. 

Vi fikk heldigvis en god nyhet. Vi er i 7 svangerkapsule, hjerte slår og den er ca så lang som den burde være (4,4mm) !!! 

Jeg gråt nesten når jeg fikk beskjed. Jeg var overlykkelig. Kona mi også. Selv om vi vet at det er vanskelig å måle nøyaktig når fosteret er såpass lite. 

Så nå er det bare å vente. Om 10 dager er det ny ultralyd, da er fosteret større og størrelsen er litt mer reell. Skulle ønske jeg klarte å slappe helt av etter denne ultralyden å tenke at alt er ok, men jeg har iallefall senket skuldrene litt... 

#gravid

#uke7

#nervøs

#ultralyd

#redd

#engstelig

#perfekt

#lykkelig

I dag har vært en bra dag. Vi er kommet oss til uke 7 uten å spontanabortere. Jeg har vært rimelig kvalm i dag. Ikke så kvalm at jeg har spydd, men såpass at jeg "kjenner at jeg er gravid". Jeg har ikke hatt så mye vondt i magen (og litt murring får man vel regne med). 

I tillegg fikk vi beskjed om at nye MR bilder av hodet til mamma viste at svulsten hadde krympa. 

Svigers drar i morgen og i dag ble de ferdige med siste prosjekt. I de to ukene de har vært her har de vært engler, de og kona mi har drenert rundt huset samt satt opp en bod/hundehus inntil garasjen. Kanskje begynner ting å gå rett vei for oss også :) 

#lesbisk

#regnbuefamilie

#gravid

#redd

#engstelig

#svigerfamilie

#hjelpe

Huff, jeg føler dette er blitt en sånn klageblogg... Det var ikke meninga, i alle fall ikke nå, ikke så lenge jeg er gravid. Så lenge jeg ikke får mens eller så lenge jeg ikke får dårlige beskjeder på ultralyd bør jeg jo være glad. Jeg er gravid, det jeg har jobba for i så mange måneder/ år ser ut til å lykkes...

I går hadde jeg kjempe vondt, i dag er jeg heldigvis mye bedre. Jeg er kvalm, tisser hele tiden, puppene vokser, jeg er hoven nedentil (sorry) og jeg er usedvanlig trøtt. I går var sikkert bare at jeg var sliten så fikk jeg litt vondt, ble redd og fikk mer og mer vondt. Jeg må se på aøt det positive og ikke den ene negative tingen  

For sikkerhetsskyld har vi bestemt oss for å ta ultralyden på mandag. Da får vi iallefall sett/hørt hjertelyden og størrelsen på fosteret. Så er det bare å krysse fingra for at alt er bra og slappe av i hodet, sjel og livmor....

#gravid

#lykkelig

#redd

#hypokonder

#hysterisk

#engstelig

#glad

#foster

I går la jeg meg tidlig. Jeg hadde vondt nederst i magen, jeg var kvalm og ekstremt trøtt. Når jeg våkna i dag virka ting bedre, så jeg planla å dra på jobb. Bare minutter før jeg skulle til å dra kjente jeg magesmertene komme. Jeg utsatte å dra litt og smertene ble bare verre og verre. Til slutt sa kona mi at hu ikke ville jeg skulle dra på jobb. Dersom dette var en spontanabort ville jeg aldri tilgi meg selv om jeg drog på jobb. 

Jeg inntok sofaen og har faktisk sovet store deler av dagen i dag. 

Utover formiddagen, når det ikke ble bedre ble jeg nesten panisk. Dette var akkurat sånn det starta sist. Smertene kom rundt nå og ble bare verre og verre. De kjennes ut som menssmerter som kommer takvis. Jeg snakka med kona mi og vi avtalte at vi skulle prøve å få en ultralyd snart. Kona mi ringte rundt. Et sted ble vi tilbudt ultralyd allerede i dag, MEN vi ble advart om at kanskje de ikke ville se noe hjertet siden fosteret fortsatt er såpass lite. Vi droppa den timen, den kunne potensielt generere mye mer engstelse enn beroligelse. Vi fikk heller en time på mandag. De få dagene kan ha mye å si på størrelsen til fosterer. Denne timen blir da 1,5 uke før den ordinære ultralyden vår. 

Vi er fortsatt usikre på om vi skal ha den, vi avtalte at vi ser ann dagen i morgen før vi avgjør. Det er 1600kr som kanskje bare vil gi oss mer engstelse. 

Det eneste positive i dag har vært at jeg har vært ganske kvalm så hormonene er i sving i allefall. 

Så håper jeg bare på en bedre dag i morgen...

#gravid

#menssmerter

#redd

#engstelig

#spontanabort

#magesmerter

#ultralyd

I dag på jobb møtte jeg ei som drev med prøverørsbehandling likt som vi ble gravid sist. Hun begynte med dette en måned etter oss og ble gravid på første forsøk, hun ble gravid en måned etter oss. Når jeg møtte henne på jobb nå var hun gravid i 5. måned og hadde termin i januar. Vi skulle vært 6 måneder på vei nå og jeg skulle hatt termin i desember. Jeg ble veldig glad på hennes vegne, men samtidig var det veldig tøft å se. Jeg skammer meg over det. Sjalusi er ikke en god egenskap. 

Missforstå meg rett, jeg ønsker henne dette av hele mitt hjertet. Jeg veit at hu også har slitt lenge med å prøve å bli gravid. Alikevel klarte jeg ikke se på magen hennes uten å tenke at min skulle vært ca like stor, kanskje enda større... Jeg klarte ikke se på magen hennes uten å tenke på den lille vi mistet. 

Jeg trodde jeg skulle slutte å tenke sånn nå som vi var gravide igjen, men kanskje man aldri slutter å tenke sånn. Kanskje savnet etter den som ble borte alltid vil være der, selv om den bare var 15 uker gammel. 

Jeg håper det vil bli lettere når jeg (om jeg) kommer forbi uke 15. Eller kanskje det blir lettere etter ultralyden når vi (forhåpentligvis) får beskjed om at fosterer er friskt...

#gravid

#redd

#foster

#sjalu

#engstelig

#abort

#spontanabort

#vente

I helga startet (mest sannsynlig) hjertet å slå. Det betyr at sjansen for spontanabort er blitt ytterligere redusert. Vi birde være overlykkelige. Vi var det, i ca 10 min...

I går var dagvakt på jobb, selv om jeg egentlig skulle ha hatt nattevakt. På morgenen når jeg stod opp forbannet jeg meg selv for at jeg måtte opp tidlig. Når jeg kom hjem fra jobb var jeg sjeleglad for at jeg slapp 17 timer sammenhengende på jobb, der jeg ville vært alene store deler av tiden. 

Mens jeg var på jobb kjente jeg litt murring nederst i magen. Utover dagen ble det kraftigere. Ikke skikkelog vondt sånn som sist, men mer enn bare murring. Jeg kjente  panikken stige. Skjer det samme igjen??? Kommer jeg til å miste denne også???

Mest sannsynlig er det bare fosteret som borrer seg dypere inn i livmoren og eventuelt livmoren som vokser litt. Jeg veit at det er helt normalt å ha litt stikking og smerter under graviditet, alikevel ble jeg så redd. 

Vi diskuterte om vi skulle bestille time til en enda tidligere ultralyd. Hjertet skulle ha begynt å slå søndag eller mandag så kanskje vi kunne ha sett det, samt målt størrelsen. På den andre siden vet vi at det er såpass tidlig og fosteret er såpass lite at man risikerer å ikke se noen ting såpass tidlig. Da ville garantert panikken komme for fullt. Er nok best å vente på ultralyden i uke 8. Men det er så leeeeenge til... 

Så lenge det ikke blir vondere skal jeg vel/ må jeg vel klare å vente i 2 uker til. 28.09.17 blir enten en helt fantastisk fin dag, eller en utrolig trist dag.

#gravid

#uke

#redd

#engstelig

#abort

#smerter

#spontanabort

#foster

#hjertet